Artikkel 4 i EUs KI-forordning pålegger alle virksomheter som utvikler eller bruker KI-systemer, å sette inn tiltak som bygger KI-kompetansen hos de ansatte og hos andre som bruker systemene på deres vegne. Plikten har gjeldt i EU siden 2. februar 2025. Fra 27. juli 2026 krever den ikke lenger et garantert «tilstrekkelig nivå», men du må fortsatt ha opplæring tilpasset hver rolle og dokumentasjon på at den er gjennomført.
Kort fortalt
- Artikkel 4 gjelder både tilbydere (providers) og idriftsettere (deployers). Bruker de ansatte ChatGPT, Copilot eller Gemini i jobben, er virksomheten idriftsetter, og da treffer plikten nesten alle arbeidsgivere i EU.
- «Ansatte og andre personer» omfatter også innleide, frilansere og leverandører som bruker KI-systemer for deg.
- EUs forenklingspakke for KI, forordning (EU) 2026/1744, endret artikkel 4 fra å «sikre et tilstrekkelig nivå» til å «støtte utviklingen av» KI-kompetanse. Selve plikten ble stående, uten utsettelse.
- Det kreves ikke sertifikat. EU-kommisjonen sier at en intern oversikt over opplæring og andre tiltak er nok som dokumentasjon.
- KI-forordningen er ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen eller norsk rett. Norske konsern med selskaper i EU, eller som lar KI-resultater brukes i EU, kan likevel være omfattet.
Artikkelen beskriver regelverket slik det var publisert per oktober 2026. Den er ikke juridisk rådgivning. Sjekk gjeldende tekst på EUR-Lex og regjeringen.no, og spør en advokat om din egen situasjon.
Hva sier artikkel 4 i KI-forordningen?
Artikkel 4 i KI-forordningen sier at tilbydere og idriftsettere av KI-systemer skal sette inn tiltak for å støtte utviklingen av KI-kompetanse hos sine ansatte og hos andre personer som håndterer og bruker KI-systemer på deres vegne. Tiltakene skal ta hensyn til personenes tekniske kunnskap, erfaring, utdanning og opplæring, sammenhengen systemene brukes i, og hvem systemene brukes på.
Forordningen, (EU) 2024/1689, definerer KI-kompetanse i artikkel 3 nr. 56 som ferdighetene, kunnskapen og forståelsen som gjør at tilbydere, idriftsettere og berørte personer kan ta KI-systemer i bruk på et informert grunnlag, og som gir bevissthet om mulighetene og risikoene ved KI og skadene den kan gjøre. Enkelt sagt skal den som bruker KI i jobben, vite hva verktøyet gjør, hvor det tar feil, hvilke data som kan legges inn, og når et menneske må sjekke resultatet.
Artikkelen er endret én gang. Tabellen viser de to versjonene ved siden av hverandre.
| Element | Opprinnelig artikkel 4 (2. feb. 2025 til 26. juli 2026) | Endret artikkel 4 (fra 27. juli 2026) |
|---|---|---|
| Kjerneplikt | Sette inn tiltak for så langt som mulig å sikre et tilstrekkelig nivå av KI-kompetanse | Sette inn tiltak for å støtte utviklingen av KI-kompetanse |
| Hvem som må handle | Tilbydere og idriftsettere | Tilbydere og idriftsettere (uendret) |
| Hvem kompetansen gjelder | Ansatte og andre som håndterer eller bruker KI-systemer på deres vegne | Uendret |
| Hva det skal tas hensyn til | Teknisk kunnskap, erfaring, utdanning, opplæring, brukssammenheng, berørte personer | Uendret |
| Kompetansenivå | «Tilstrekkelig nivå», ikke definert | Ingen plikt til å garantere et bestemt nivå hos noen enkeltperson |
| Støtte fra myndighetene | Ikke omtalt i artikkelen | Kommisjonen og medlemslandene skal støtte virksomhetene, særlig små og mellomstore; Kommisjonen publiserer eksempler; KI-styret vedtar anbefalinger |
Hvem gjelder kravet om KI-kompetanse for?
Kravet om KI-kompetanse gjelder alle tilbydere og idriftsettere av KI-systemer, uavhengig av størrelse og bransje. En tilbyder utvikler et KI-system, eller får det utviklet, og tilbyr det eller tar det i bruk under eget navn. En idriftsetter er enhver virksomhet som bruker et KI-system under egen myndighet i yrkessammenheng.
Det er idriftsetter-rollen som gjør artikkel 4 til et arbeidsgiverspørsmål. EU-kommisjonen bruker selv eksemplet med en bedrift der de ansatte bruker ChatGPT til å skrive annonsetekster eller oversette. Den bedriften er omfattet, og de ansatte bør i det minste forstå risikoer som oppdiktede fakta. Du trenger ikke ha kjøpt en egen KI-plattform. Bruker folk en generell KI-assistent til arbeidsoppgaver, og virksomheten vet om det, bør du regne deg som idriftsetter.
«Andre personer» gjør kretsen større. Kommisjonen nevner innleide, leverandører og til og med kunder når de bruker KI-systemer på dine vegne. En frilans tekstforfatter som lager utkast med et KI-verktøy til kampanjene dine, eller et innleid kundeserviceteam som svarer kunder via chatboten din, hører med i tiltakene dine etter artikkel 4.
Det geografiske virkeområdet står i artikkel 2. Idriftsettere som er etablert eller befinner seg i EU, er omfattet. Tilbydere og idriftsettere utenfor EU er omfattet når resultatet fra KI-systemet brukes i EU. Den siste regelen er viktig for norske virksomheter, som du ser lenger ned.
Siden når har artikkel 4 gjeldt, og hvem fører tilsyn?
Artikkel 4 har gjeldt i EU siden 2. februar 2025, sammen med forbudene mot visse KI-praksiser i artikkel 5. Nasjonale markedstilsynsmyndigheter startet tilsyn og håndheving i august 2026. Kommisjonens spørsmål og svar oppgir 2. august 2026 i ett svar og 3. august 2026 i et annet. I halvannet år gjaldt altså plikten uten nasjonalt tilsyn.
Artikkel 4 står ikke på listen over brudd med faste maksimalbøter i artikkel 99. Hvert medlemsland fastsetter egne sanksjoner, som skal være effektive, forholdsmessige og avskrekkende, og Kommisjonen påpeker at myndighetene skal vurdere art, alvor og om bruddet var forsettlig eller uaktsomt. Den største risikoen er i praksis indirekte. Gjør en ansatt noe galt med et KI-verktøy og det oppstår skade, er det vanskelig å vise at du satte inn tiltak hvis du ikke har noe dokumentert. Kommisjonen skriver at håndheving er mer sannsynlig når det kan påvises en hendelse som skyldes manglende opplæring.
Hva endret forenklingspakken i artikkel 4?
EUs forenklingspakke for KI (Digital Omnibus on AI), forordning (EU) 2026/1744, byttet ut kravet om et «tilstrekkelig nivå» med en plikt til å støtte utviklingen av KI-kompetanse, og la til at ingen bestemt kompetanse må garanteres for noen enkeltperson. Den ble kunngjort i EU-tidende 24. juli 2026 og trådte i kraft 27. juli 2026, uten overgangsperiode for artikkel 4.
I forslaget fra 19. november 2025 (COM(2025) 836) ville Kommisjonen gjøre artikkel 4 om til en plikt for Kommisjonen og medlemslandene til å oppmuntre tilbydere og idriftsettere. Den endelige teksten lot plikten bli liggende hos tilbydere og idriftsettere. Tre ting ble endret:
- Målestokken «tilstrekkelig nivå» er borte, og artikkelen sier nå uttrykkelig at virksomheten ikke må garantere et bestemt nivå hos noen enkeltperson.
- Et nytt ledd ber Kommisjonen og medlemslandene støtte tilbydere og idriftsettere, med små og mellomstore bedrifter nevnt særskilt, og pålegger Kommisjonen å publisere praktiske eksempler på etterlevelse på KI-forordningens felles informasjonsplattform.
- Det europeiske KI-styret skal vedta anbefalinger om KI-kompetanse som tar hensyn til europeiske kompetanserammeverk og setter felles mål. Fortalen punkt 8 i endringsforordningen nevner det europeiske rammeverket for digital kompetanse (DigComp) som eksempel.
Mye er uendret. Du må fortsatt sette inn tiltak, de må fortsatt passe folks kunnskap og brukssammenhengen, og idriftsettere av høyrisiko-KI har fortsatt en egen, strengere plikt i artikkel 26 nr. 2 til å gi menneskelig tilsyn til personer med nødvendig kompetanse, opplæring og myndighet. Forenklingspakken flyttet de fleste høyrisikopliktene til 2. desember 2027 for systemer i vedlegg III (blant annet KI i rekruttering og personalstyring) og 2. august 2028 for KI som er bygget inn i produkter under vedlegg I.
NicFab-bloggen, som skriver om personvern- og KI-regulering, mener endringen gjør det vanskeligere, ikke enklere, å vise at man følger reglene. Når det ikke finnes et målnivå å vise til, blir tiltakene selv og begrunnelsen for dem det eneste beviset.
Hvordan ser god nok KI-kompetanse ut i praksis?
God nok KI-kompetanse betyr at hver person kan nok om de konkrete KI-systemene de bruker, til å bruke dem trygt i sin egen jobb. Kommisjonen foreslår fire steg: kartlegg hvilke KI-systemer virksomheten bruker, avklar om dere er tilbyder eller idriftsetter, vurder risikoen ved systemene, og tilpass tiltakene til folks kunnskap og brukssammenheng.
Det peker mot nivåer. En resepsjonist som bruker en KI-møtereferent to ganger i uken, trenger noe annet enn en HR-rådgiver som sorterer søkere med et KI-verktøy for rangering. Tabellen er et utgangspunkt du kan justere. Den er en tolkning av Kommisjonens veiledning, ikke en juridisk standard.
| Nivå | Hvem | Typisk KI-bruk | Hva de må forstå | Dokumentasjon |
|---|---|---|---|---|
| 1. Alle | Alle ansatte, også de som sjelden bruker KI | Sporadisk bruk av assistenter, KI-funksjoner i kontorprogrammer | Hva KI er og ikke er, virksomhetens KI-retningslinjer, godkjente verktøy, hvilke data som aldri skal legges inn, hvordan man melder fra | Deltakerliste eller fullføring, signert bekreftelse på retningslinjene |
| 2. Faste brukere | Markedsføring, salg, kundeservice, økonomi, analytikere | Utkast, oppsummering, oversettelse og analyse med ChatGPT, Copilot, Gemini eller Claude | Gode instruksjoner for egne oppgaver, faktasjekk og kilder, hallusinasjoner, skjevheter, opphavsrett og personopplysninger i eget arbeid | Rollebasert opplæringsplan, praktiske oppgaver, vurdering eller tilbakemelding, datoer for oppfriskning |
| 3. Beslutningsnære brukere | HR, kreditt, vurdering av kunder, alle der KI-resultatet påvirker enkeltpersoner | Poengsetting, rangering eller anbefalinger om personer | Systemets begrensninger, feilrater leverandøren dokumenterer, plikt til menneskelig tilsyn, personvernforordningen artikkel 22, når de skal overstyre | Leverandørens bruksanvisning lest og signert, rutine for tilsyn, navngitt ansvarlig |
| 4. Utviklere og eiere | Utviklere, data- og IT-ansatte, systemeiere, ledere som kjøper inn KI | Integrasjon av modeller via API, oppsett av agenter og chatboter | Tilbyder eller idriftsetter, åpenhetsplikter, testing, logging, sikkerhet, «prompt injection» | Teknisk opplæring, risikovurderinger, systemoversikt |
To ting styrer innholdet. For det første må opplæringen handle om verktøyene folk faktisk bruker, så et generelt videokurs om maskinlæring holder sjelden alene. Guiden vår til valg av KI-verktøy for bedrifter hjelper deg å lage oversikten som opplæringen skal dekke. For det andre teller praktiske ferdigheter. Å skrive en tydelig instruksjon, sjekke svaret og vite når man skal stoppe, er det som forhindrer de fleste feilene, og derfor hører grunnleggende prompt engineering hjemme på nivå 2.
Hva teller som dokumentasjon på KI-kompetanse?
Dokumentasjon på KI-kompetanse er en intern oversikt over hvilke tiltak dere har satt inn, for hvem, når og hvorfor de passer hver gruppe. Kommisjonen sier at det ikke trengs sertifikat, og at artikkel 4 ikke krever at dere måler de ansattes kunnskap, men den forventer at virksomheten kan vise hva som er gjort.
En oversikt som tåler kontroll, inneholder som regel:
- Et register over KI-systemer: verktøy, leverandør, formål, hvilke team som bruker det, om dere er tilbyder eller idriftsetter, og en kort risikovurdering.
- KI-retningslinjer med godkjente verktøy, forbudte datatyper (kunders personopplysninger, helseopplysninger, upubliserte regnskapstall) og en vei for å melde fra.
- En opplæringsmatrise som kobler hver rolle til et nivå, innholdet som er gjennomgått og datoene for første opplæring og oppfriskning.
- Fullføringslister, også for innleide og midlertidig ansatte.
- Resultater fra praktiske oppgaver eller vurderinger der dere har det. Teksten krever det ikke, men det er det tydeligste beviset på at tiltakene virket.
- En kort begrunnelse for hvorfor dere valgte akkurat disse tiltakene, skrevet med hensynene i artikkel 4 for øye.
Kommisjonen har også en løpende samling av eksempler på opplæring i KI-kompetanse, hentet først fra virksomhetene som har sluttet seg til AI Pact og senere fra andre organisasjoner. Den er nyttig for ideer, men Kommisjonen understreker at det å kopiere et eksempel ikke automatisk betyr at man følger reglene.
Eksempel
Et oppdiktet distribusjonsselskap med 60 ansatte har hovedkontor i Oslo og et salgsselskap i Göteborg. 45 ansatte bruker en KI-assistent til e-post, tilbud og oversettelser. Fire på HR prøver ut et verktøy som sorterer CV-er, og tre utviklere har laget en chatbot for kundene på et modell-API. Det svenske datterselskapet er idriftsetter i EU, så artikkel 4 gjelder direkte for det.
Selskapet fører åtte KI-verktøy inn i et register. Alle 60 får en introduksjon på 90 minutter og signerer KI-retningslinjene (nivå 1). De 45 faste brukerne følger et seksukersprogram med én oppgave i uken hentet fra egne arbeidsoppgaver (nivå 2). De fire på HR leser leverandørens bruksanvisning, skriver en rutine for overstyring og setter utprøvingen på pause til de har sjekket den mot høyrisikoreglene som gjelder fra 2. desember 2027 (nivå 3). De tre utviklerne går gjennom merking av chatboten, logging og «prompt injection» (nivå 4). All fullføring føres inn i opplæringsmatrisen med en dato for oppfriskning tolv måneder senere.
Gjelder artikkel 4 for virksomheter i Norge?
Per oktober 2026 er KI-forordningen, også artikkel 4, ikke tatt inn i EØS-avtalen eller gjennomført i norsk rett, og den gjelder derfor ikke generelt for norske virksomheter. Den kan likevel gjelde der et norsk konsern har et selskap i EU, eller der resultatet fra KI-systemet brukes i EU.
Regjeringen sendte utkast til en norsk KI-lov på høring 30. juni 2025, med Nkom utpekt som koordinerende KI-tilsyn og planlagt ikrafttredelse fra sensommeren 2026. Den planen holdt ikke. 4. august 2026 sa regjeringen at den vil sende et revidert utkast, med endringene fra forenklingspakken, på ny høring i høst, og daværende digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung sa at ambisjonen var å fremme KI-loven for Stortinget våren 2027. Torgeir Micaelsen overtok som statsråd 11. september 2026. Det er ikke fastsatt noen dato for ikrafttredelse.
Vær obs
«Ikke i kraft i Norge ennå» betyr ikke at du kan vente. Nkom påpeker at norske regler om personvern, markedsføring og strafferett allerede gjelder for bruk av KI, og personvernforordningen, med Datatilsynet som tilsyn, gjelder for alle personopplysninger de ansatte legger inn i KI-verktøy. Datatilsynet skriver selv at KI er regulert av både personvernforordningen og KI-forordningen. Det er enklere å lære opp folk nå enn å bygge et program i full fart når den norske loven trer i kraft, og det dekker eventuelle EU-selskaper med en gang. Sjekk regjeringen.no og nkom.no for siste status før du legger en dato herfra til grunn.
Hva bør arbeidsgivere gjøre nå? En sjekkliste
Arbeidsgivere bør kartlegge KI-systemene, lage retningslinjer, lære opp etter rolle og dokumentere, og deretter gå gjennom programmet minst én gang i året. Stegene under følger den rekkefølgen og passer for en bedrift med 10 eller 1 000 ansatte. Det er bare dybden som endrer seg.
- Utpek en ansvarlig. Én person, ofte i drift, HR eller juridisk, eier KI-opplæringen og registeret.
- Lag registeret over KI-systemer. Spør hvert team hvilke KI-verktøy de bruker, også gratis assistenter og KI-funksjoner som er slått på i programmer dere allerede har. Noter leverandør, formål og brukere.
- Avklar tilbyder eller idriftsetter for hvert system. De fleste virksomheter er idriftsettere. Lager dere et KI-produkt eller en chatbot og tilbyr den under eget navn, kan dere også være tilbyder, med flere plikter.
- Skriv eller oppdater KI-retningslinjene. Godkjente verktøy, forbudte data, når et menneske må sjekke resultatet, hvordan KI-bruk opplyses til kunder, og hvem man spør. Hold det på to sider.
- Plasser hver rolle på et nivå. Bruk tabellen over. Merk alle der KI-resultatet påvirker beslutninger om personer.
- Lær opp med ekte oppgaver. En kort introduksjon for alle, deretter praktiske, rollebaserte økter der folk jobber med sine egne oppgaver. Guiden vår til KI-automasjon viser hvilke arbeidsflyter det lønner seg å lære bort først.
- Ta med innleide. Skriv KI-kompetanse inn i avtaler med leverandører og frilansere, eller gi dem tilgang til den samme opplæringen.
- Dokumenter alt. Opplæringsmatrise, datoer for fullføring, materiell, resultater og begrunnelsen deres. Lagre det der en revisor eller en ny leder finner det.
- Gå gjennom ved endringer. Se på programmet igjen når dere tar i bruk et nytt verktøy, bytter leverandør eller en modell oppfører seg annerledes, og minst én gang i året.
Sammenligner dere assistenter før utrulling, går sammenligningen vår av ChatGPT, Claude og Gemini gjennom databehandling og bedriftsabonnementer, som du trenger i retningslinjene. Vil du sette tall på verdien av opplæringen, kan du bruke metoden i guiden vår til beregning av avkastning på KI.
For team som vil ha strukturert hjelp, er LeapJets KI-opplæring for team et program over flere uker, vanligvis seks til åtte, med én direkteøkt og én oppgave i uken hentet fra hver deltakers egne arbeidsoppgaver. Hver oppgave vurderes etter om resultatet er riktig, om riktig verktøy ble brukt, om sensitiv informasjon ble håndtert forsvarlig og om metoden kan brukes igjen, og lederen får en rapport på teamnivå til slutt. Da får dere opplæring og dokumentasjon på én gang. Om det oppfyller de rettslige pliktene deres, må dere fortsatt vurdere juridisk selv.
Ofte stilte spørsmål
Er KI-opplæring obligatorisk etter KI-forordningen?
Artikkel 4 krever at tilbydere og idriftsettere setter inn tiltak som støtter KI-kompetansen hos ansatte og andre som bruker KI på deres vegne. Opplæring er det vanligste tiltaket, men loven sier ikke noe om formatet. Veiledning, mentorordninger og praktiske øvelser kan telle hvis de passer rollen og er dokumentert.
Trenger vi et sertifikat for KI-kompetanse?
Nei. EU-kommisjonen sier at det ikke kreves sertifikat. Det du bør kunne vise, er en intern oversikt over opplæringen og andre tiltak, og hvem de gjaldt.
Blir vi omfattet av artikkel 4 hvis de ansatte bruker ChatGPT?
Ja, hvis virksomheten er etablert i EU eller resultatet brukes i EU. Bruker dere et KI-system i jobben under egen myndighet, er dere idriftsetter. Kommisjonens eget eksempel er en bedrift der de ansatte bruker ChatGPT til annonsetekster.
Hva er straffen for å bryte artikkel 4?
KI-forordningen fastsetter ingen bestemt bot for artikkel 4. Medlemslandene bestemmer sanksjonene i nasjonal lov, og nasjonale markedstilsynsmyndigheter håndhever fra august 2026. Myndighetene skal vurdere art, alvor og om bruddet var forsettlig eller uaktsomt.
Fjernet forenklingspakken kravet om KI-kompetanse?
Nei. Forordning (EU) 2026/1744 mildnet ordlyden fra å sikre «et tilstrekkelig nivå» til å støtte utviklingen av KI-kompetanse, og fjernet ethvert garantert nivå for enkeltpersoner. Tilbydere og idriftsettere må fortsatt sette inn tiltak, også etter 27. juli 2026.
Når gjelder KI-forordningen i Norge?
Det er ikke fastsatt noen dato. Regjeringen planlegger ny høring om KI-loven høsten 2026 og har som mål å fremme lovforslaget for Stortinget våren 2027. Forordningen må også tas inn i EØS-avtalen først.
Kilder
- EUR-Lex: Forordning (EU) 2024/1689, KI-forordningen (2024)
- EUR-Lex: Forordning (EU) 2026/1744, forenklingspakken for KI (EU-tidende 24. juli 2026)
- EUR-Lex: Kommisjonens forslag COM(2025) 836, Digital Omnibus on AI (19. november 2025)
- EU-kommisjonen: AI literacy, questions and answers (oppdatert 27. juli 2026)
- EU-kommisjonen: Living repository of AI literacy practices (oppdatert 10. august 2026)
- Regjeringen: Lov om kunstig intelligens i Norge sendes nå på høring (30. juni 2025)
- Regjeringen: Tung vil sende KI-loven med endringer på høring (4. august 2026)
- Regjeringen: Digitaliserings- og forvaltningsminister Torgeir Micaelsen (tiltrådte 11. september 2026)
- Nkom: Nkom får hovedansvar for nye lover om digitale tjenester og KI (4. juli 2025)
- Nkom: Nye krav til KI-merking i EU, hva betyr dette for Norge? (10. august 2026)
- Datatilsynet: Bruk og håndheving av kunstig intelligens (21. mars 2025)
- AI Act Explorer: Artikkel 4, AI literacy, endret tekst
- Lewis Silkin: The Digital Omnibus on AI enters into force today (27. juli 2026)
- NicFab: Article 4 of the AI Act has lost its benchmark (7. september 2026)
- KI-Campus: AI Omnibus recalibrates Article 4, AI literacy remains mandatory (28. juli 2026)
- Digi.no / NTB: Nye EU-regler for KI, Norge og EØS henger ennå langt etter (2. august 2026)
